Gravferdslovens § 9 gir en klar oversikt over hvem som har rett og plikt til å organisere en gravferd i Norge.

Gravferdslovens § 9 gir en klar oversikt over hvem som har rett og plikt til å organisere en gravferd i Norge.

Gravferdslovens §9 definerer hvem som har rett og plikt til å ta hånd om gravferden:

“Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsettehvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal væreunderskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i førsteledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.”

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Er boet ikke overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristene etter arveloven, og det heller ikke er åpnet offentlig skifte eller utstedt fullmakt etter arveloven § 95, har tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket sitt krav mot boet.

No items found.

Til oss kan du ringe hele døgnet på telefon 
90 83 80 80